Når trenger du dine aller beste minner?



Jorda blir varmere og konsekvensene av det blir større og større. Hvem er vi mennesker i møte med dette? Hvem er jeg? Hvordan kan jeg møte denne utfordringen?


Hvem er jeg i møte med dette som vi hører om på nyhetene hver dag? Det er stort, det er abstrakt, jeg ser ingen åpenbare løsninger. Når ting blir for stort, uhåndterlig og ubehagelig er det lett å distrahere seg selv. Det er nok av muligheter til å bruke sin egen oppmerksomhet til helt andre ting enn å tenke på dette store, umulige.


Jeg er på facebook, jeg ser bilder av barn og bryllup, fra reiser og hendelser fra folks liv. Alle disse tingene er viktige. Og de blir ikke mindre viktige av å forsøke å møte akkurat denne utfordringen. Det handler om selve forutsetningen for de nære tingene. Jeg blar gjennom bildene mine og finner et bilde fra hagen, som jeg tok en varm septemberkveld nå nylig. Iris i hengestolen. Det er et fint minne.


Gjennom arbeidet med denne bloggen, har jeg forsøkt å lage en metode for å rydde i eget selvbilde, som har jeg testet ut på meg selv, som Marte har testet, og som har blitt en viktig del av den pågående samtalen vi har. Det er en metode som kort sagt handler om å sette seg mål og å møte de utfordringene som hindrer en i nå dem. Jeg har undersøkt, på nytt og på nytt, hvordan jeg kan jobbe med utfordringer av ulik art. Å se en situasjon i øynene, gå gjennom en prosess, lære noe, mobilisere motkraft - gi det oppmerksomheten min.


Det er det jeg forsøker nå. Jeg vil gi denne utfordringen all min oppmerksomhet. Gjerne blandet med med sentimentalitet også - alle slags følelser som kan gjøre at jeg synes noe er viktig nok til å få min oppmerksomhet. Den første utfordringen jeg gir meg selv er å ikke snu meg vekk fra dette.


Jeg fikk et tips av en venninne om en app med selvhypnose. En av hypnosene man kan gjøre handler om å styrke evnen til fokus og konsentrasjon. Det er et veldig enkelt program. Først skal man tenke seg at man flyter, i en innsjø eller universet eller lignende. Deretter hente frem gode minner som handler om ting som skaper gode følelser;å være på stranda, på tur, hva som helst som setter i gang gode følelser i kroppen.


Denne bruken av minner for å skape gode følelser, for så å møte de vanskelige, fikk meg til å tenke på hvordan trollmannen Harry Potter beskytter seg mot Desperanter. Desperantene dukker opp i flere av bøkene om ham, og er noen gråsvarte spøkelseslignende figurer, som er ute etter å kysse folk og dermed spise sjelen deres. Deres næring er all slags negative tanker som frykt, angst og lignende. For å redde seg selv, må Harry tenke på et av sine aller beste minner sammen med trylleformularet Forvento Vergum. Klarer han å se for seg dette gode minnet, kan han skape et lysdyr som beskytter ham. Her er altså gode minner selve motkraften til å overvinne en fiende som fremstår som uovervinnelig.


Med gode minner som våpen...Harry Potters lysverge


Hypnosen vil altså skape størst mulig fysisk velvære gjennom bruk av gode minner, etablere en tilstand av gode følelser som strømmer gjennom kroppen. Så ser man for seg en blå himmel og på den venstre siden av himmelen man ser for seg, projiserer man et problem og ser på problemet fra alle mulige vinkler. På høyre side ser man for seg at man gjør noe for å løse problemet. Det behøver ikke å være en perfekt handling, men at man gjør noe.


Etterpå skal man sette disse to sammen og gå inn i kjernen av utfordringen. Videre skal man se for seg en slags sti, med ulike oppgaver underveis som man skal sette i verk for å komme utfordringen i møte. Den første oppgaven jeg så for meg, var å dele disse tankene her på bloggen. Sammen med med denne historien som er 100 prosent sentimental.


Skogen brenner. Alle dyrene kommer løpende ut av den, for å komme seg lengst mulig unna de enorme flammene. En liten fugl flyr til bekken, fyller nebbet sitt med vann, og slipper disse vanndråpene over brannen, igjen og igjen og igjen. De andre dyrene ler av den, fordi det ser så meningsløst ut.


Oppe i himmelen sitter gudene og følger med. De blir så rørt av den lille fuglens innsats at de begynner å gråte. Gudenes tårer slukker brannen.






72 visninger