Our grand narrative of Self


’To have a story is to have a self’ - Lidia Yuchnavitz




Hvem vil vi være?


Det du leser nå kommer fra en pågående samtale mellom Marte og meg, der vi blant annet undersøker vår egen evne til å møte den store utfordringen som natur- og klimakrisa er. Spørsmålet om hvordan fremtiden skal se ut, henger sammen med valget om hvem vi vil være. Med dette valget følger de tusen andre valgene vi tar, og det er disse som er med å bestemme fremtiden.


Av og til når jeg har sett tilbake på livet mitt, har jeg lurt på hvorfor jeg tok noen av valgene jeg tok, som fikk så negative konsekvenser for meg selv og andre.


I vinter, etter å ha skrevet dagbok hver dag gjennom juleferien, og også hatt en pågående skriftlig samtale med Marte i et fellesdokument vi kalte filosofi i sosiale relasjoner, fikk jeg en aha-opplevelse: Jeg har hatt dårlig kontakt med min egen integritet! Ved helt avgjørende veivalg har jeg ikke visst hva jeg ville, manglet kontakt med egne følelser eller til og med overkjørt den lille stemmen som prøvde å advare.


Hva er egentlig integritet? I følge store norske leksikon betyr det selvstendighet. Å ha integritet betyr å være ukrenkelig, hel eller bevart i sin helhet. Det motsatte blir da å være uselvstendig, lett krenkbar og muligens at man går i stykker. Jeg synes det er en god beskrivelse. Jeg vet mye om å miste meg selv og å gå i stykker.


Jeg så at en side som har vokst seg sterk i fravær av integriteten har vært en slags “pleaser”: En person som går utover egne evner eller grenser for å tilfredsstille andre, uten å nødvendigvis få noe positivt igjen for det. Skulle dette være fortellingen om meg? Denne "pleaseren" er virkelig ikke noe jeg trives med.


Det handler om grensesetting, ja, men for meg personlig reiste dette igjen spørsmålet om hva er det egentlig er jeg ønsker meg. Hvem er det jeg ønsker å være?


Jeg ble fascinert av innsikten jeg fikk og ville gjerne sette den ut i livet. Men spørsmålene og letingen førte til at en masse undertrykte følelser av bunnløs mislykkethet og tap vellet opp, sammen med en slags video inne i hodet av alle forhold jeg har hatt. Jeg ville finne min integritet, men hvor var den, hvordan komme i kontakt med den?


I møte med den bunnløse følelsen, kom valget: hvor lenge skal jeg identifisere meg med dette, en versjon av meg selv som drukner i disse følelsene? På den ene siden gjelder det å forstå hvor de kommer fra, hva jeg ubevisst skaper og gjentar om og om igjen, for dette er jo selve punktet hvor endringen kan skje, på den andre siden: hvor skal forandringen komme fra?


Våre tanker skaper baner og strukturer i hjernen, og endring krever en mobilisering av viljestyrke. Det krever at jeg finner en ny måte å tenke om meg selv. Det må være mulig å få til. Dypest sett handler det om eget selvverd og å gjøre det man selv kan for å ta ansvar for sitt eget selvbilde. Dette er det jo ikke bare jeg som sliter med. Kan man si det så enkelt som at det er mulig å selv rydde opp der et dårlig selvbilde skaper trøbbel? Finnes det en metode for dette? Kan jeg finne opp en?


Første skritt må være å finne ut hvem vi vil være, hva som på ekte betyr noe, hva slags verdier vi vil ha. Neste skritt må være å finne ut hva som hindrer oss i å være den vi ønsker å være.


Her er det altså en salig blanding av ubevisste og bevisste prosesser, vaner, fastlagte mønstre i og utenfor oss som spiller inn, og ikke minst vårt forhold til egen fortid.


Et møte med en stor utfordring krever altså at vi forandrer oss og dermed endrer The grand narrative of Self. At vi skaper nye fortellinger om hvem vi er.


Jeg har sagt til Marte at jeg skal prøve å lage en modell for å endre sin egen historie.


Abbonér gjerne på bloggen, så skal jeg dele med deg òg.


Kh

Tiril


Illustrasjon: Tiril Bryn

Tittel Our grand narrative of Self kommer fra boka Science of Storytelling av Will Storr.


148 visninger