Ansikt ♻ - Resirkulert musikk og ny musikkvideo!



Jeg er sanger og formidler av natur. Musikk har alltid vært i meg, og det er en unik kunstform som jeg elsker å jobbe med. Likevel, fordi det er så mye å ta tak i her i verden, hender det jeg glemmer det.


Derfor leter jeg hele tiden etter måter å utfordre og utvikle meg musikalsk på, der jeg samtidig kan løfte frem tematikk eller verdier jeg vil belyse og gi videre. Gjerne i kombinasjon med andre kunstformer som film og fortelling.


De som kjenner meg vet at jeg har jobbet mye med klima- og miljøsaken de siste årene. Det er ikke bare fordi det er en stadig mer presserende sak, men fordi jeg finner den umåtelig fascinerende, og inspirerende.


Den omfatter det naturlige og det unaturlige, det menneskelige, det psykologiske og dypt personlige, det kollektive, det politiske; hvordan vi møter, eller utsetter å møte, eksistensielle utfordringer.


Singelen Ansikt ♻ handler om å møte naturen, i meg og rundt meg. Om å svare på noe jeg opplever som en henvendelse.


(Tekst fortsetter under bildet)

Coverfoto: Marte Vike Arnesen, Design: Bård Jemtland


Låta er ikke ny, den finnes på mitt forrige album. Men når den nå utgis, er det i en helt annen form. Jeg kaller det resirkulering, og utgivelsen representerer en overgang til et mer eksperimentelt, åpent, jazz- og ambientpreget musikalsk landskap jeg har funnet sammen med min geniale produsent og venn Sjur Miljeteig.


På nesten alle områder i livet mitt kjennes det som om alt må gå veldig fort. Være effektivt, slagkraftig og passe inn i bestemte former med rammer som blir stadig trangere. Raske skifter, raske bilder, tettpakkede programmer. Ting byttes ut så snart noe nytt dukker opp, alt blir likere og likere og suser forbi.


Jeg kjenner at det stresser meg, og jeg vil ikke at det skal være sånn med musikken min.


Med denne låta, og musikkvideoen - filmet av Marte Vike Arnesen på Bygdøy en sommerdag for lenge siden - vil jeg formidle en annen, langsommere og mer oppmerksom måte å være i verden på.


Litt av tålmodigheten og evighetsperspektivet jeg lærer av å være i kontakt med skog og hav har fått trekke inn i denne låta og gitt den et nytt liv, i nye omgivelser.


Dette er min type landskap. Her kan jeg ligge og se opp mot himmelen med en maur kravlende oppover leggen.


De mystiske barna spilles av Ava og Augusta. Jeg tenker på barna som den eneste håndfaste forbindelsen til fremtiden etter oss, og jeg håper den vil se ut litt som dette.


Kjærlig hilsen Marte






139 visninger